Tannimplantat eller ikke. Del 1

10.3. kl. 11.21. Med øm mage og den uroen som nesten alltid interfererer i bakgrunnen står jeg her og skriver og tygger på en kjeks med peanøttsmør og smør og slurker i meg svart kaffe fra en lyyyst grønn Snus Mumrik-kopp. Så suger jeg på en myk sviske. Den søte smaken tar for seg av munnhulen. Jeg skyller tennene med en slurk vann, apropos tenner, så er det under to timer til jeg skal ligge i tannlegestolen, så oralkirurgen kan bestemme om jeg kan ha implantat eller ikke – og om jeg atter kan få tygge med høyre side. 

11. 40 er klokken, kunne tenke meg å jobbe litt mer med manus, før jeg stryker ned på Colosseum; ikke der de spidder kristne og gladiatorer, og lar løver gnafse dem i seg, men der de borrer og opererer, transplanterer og implanterer og fyller igjen. Ingen keiser å kikke opp på, når du ligger der forsvarsløs – men en tannkirurg, en god eller en ond fe, som hever eller senker tommelen. Colosseum tannklinikk med andre ord.

11. 44. Gruer meg. 

Ser ut vinduet. Stillheten har begynt å kjede seg, hører den ikke så godt tvers gjennom lydene, må sile den frem med ørene.

11. 51. Gruer meg litt mer. 

Så lite man behøver å gjøre for at tiden skal gå, man må leve, det er alt, men også for mye for noen ... Hold deg levende så ordner tiden resten, den driver oss alle videre, hvor får den kreftene fra, energien, drivstoffet?

Fortsetter neste uke, da får den neglebitende leseren (og meg) møte oralkirurgen og hans skalpell og hans "assistent."