Hvem var Bobby McGee?
3.2. kl. 11.36. Alltid trodd at Bobby McGee var en mann, så for meg to svette menn i førerhuset på en lastebil som ikke hadde noe å vinne og ingenting å tape og var fri på den måten. Men så viser det seg at McGee var en kvinne, og det sjekket jeg først når Kris Kristoffersson sang holding Bobbys body next to mine – det var da voldsomt, tenkte jeg, og begynte å skrolle, for han var ikke typen til å skrive om romanser mellom menn. Det viste seg at Kristoffersen ikke hadde skrevet sangen, men den var skrevet til han, tror jeg, og Bobby McGee, var egentlig Bobby McKee, det var Kristofferson som hørte feil, hun var sekretær og jobbet i samme bygning som tekstskriveren Fred Foster.
Det er jo en virkelig bra tekst, feeling nearly faded as my jeans … my dirty red bandana ...
Og hva med denne: Boby thumbed the diesel down yust before it rain. Ja, den setningen er mystisk. Hva betyr den? Fylle på diesel, trodde jeg, men tok feil. Svaret var enkelt fant jeg til sist ut av:
Thumb, betyr å haike, og diesel er slang for lastebil.
Jeg fikk tårer i øynene når jeg hørte tonen i stemmen til nothing left to lose. Jeg merket den ekte resignasjonen og mennesket i stemmen. Men så forstod jeg at han ikke engang hadde skrevet teksten og hadde en million ting å miste, berømt som han var … det var merkelig … så overbevisende, og likevel … kanskje han hadde det slik engang, eller innerst inne, den nylig avdøde KK.
Ja, det var Fred Foster som skrev sangen, ser jeg.
Men så finner jeg noe helt annet på en side:
Der står det at FF hverken skrev tekst eller musikk. Det var KK som gjorde det, eller det forteller én historie. En annen historie forteller at KK gjorde et besøk i et studio med nyskrevne vers, men Roger Miller spilte inn sangen, RM var den første som fikk en hit med den. Og nå finner jeg mer: Brødrene Reis fra The Statler Brothers skrev at KK hadde lovet dem sangen, men at Miller ble forespurt om å spille den inn.
KK fremførte sangen for Janis Joplin, som var hans elskerinne, han visste ikke at hun laget en coverversjon før etter hennes død i 1970. Så da er vi tilbake til hva jeg trodde i begynnelsen:
KK skrev sangen.
Det forklarer hvorfor tonen i stemmen passer så godt til teksten. I 1970 var selv han ung og ukjent. Så kanskje han ikke hadde så veldig mye å miste. Eller hadde alt å miste. Det er ofte begge deler når man er ung. JJ endret kjønnet til McGee i sin versjon, det forklarer min kjønnsforvirring. Men hvor kommer dette med sekretæren Bobby McKee inn? Jo, dette er vel ganske enkelt, FF kom med en ide til sang og et navn, og KK hørte galt i telefonen, han trodde det var en G i stedet for en K.
Kenny Rogers spilte inn sangen samme år som KK kom med den på sitt debutalbum i 1970. KRs versjon er mer oppjazzet, løsthengende klirring alle veier. Den går fortere, melodien vinner over innlevelsen og følelsene. Jeg hører på KK sin nå. Den er seig og langsom, hvert ord får sin egen tid, sin respekt.
Tekstens kvalitet blir også forståelig når jeg leser at KK tok mastergrad i litteratur (med hovedvekt på William Blakes dikting )før han ble mislykket forfatter, tekstskriver og sanger, han mente forresten at han ikke hadde stemme.
