Ape-teorien. Hvordan berge verden – ved å feie for egen og andres dør.

30.1. kl. 10.19. En fugl hvesser luften der ute. Jeg står her inne og prøver å samle meg til å skrive, samle meg bort fra urolige tanker om egen helse og eget liv. Skal holde på med IM i dag, ikke meg-øvelsen. Puste Ikke Meg inn og ut av alle følelser og tanker og egoer, inn og ut av alt som ikke er meg, og det er alt – alt jeg kan finne er ikke meg. 

Jeg må reise bort fra ikke-meg. Og denne er farkosten; denne lille mobile øvelsen, den kan tas med, ta deg med, overalt. Jeg blir en gatefeier, en søppelkjører, feier ikke-meg-selv av gaten, kjører ikke-meg-selv bort og brenner alle ikke-meg-selvene i store fyrlykter fra en fjern fortid.

I går tok jeg bare ørlite håndtørkepapir på toalett til Espresso House for å forurense minst mulig, og jeg tenkte på dette med – hva hjelper det om jeg prøver å spare miljøet, når det bare er en dråpe i havet mot containerskipene etc. etc., etc. helt opp til de alt utslettende bombene som bare klør etter å eksplodere. Men så mente jeg å huske en historie med aper som lærte å vaske søtpoteter på en øy, og på mystisk vis spredde denne lærdommen seg til en annen øy. Man gjør én ting og hver gang programmerer man den kollektive bevisstheten – så om jeg sparer på papiret, vil dette hver gang legge en liten tyngde på den samme miljøtriggeren hos andre. Det var tanken, men da jeg sjekket det med apene, fant jeg liten støtte for det jeg mente å huske.

Likevel så er det en tanke: Om du gjør noe bra for miljøet så aktiverer du en handlemåte i den bevisstheten hvert menneske deler. Først vil bare de mest mottagelige bli påvirket, men så vil det spre seg.

Så bare små ting for miljøet – gå i stedet for å bile, ha med pose i butikken – forsterker og sporer denne impulsen i det kollektive. Det mener jeg, selv om jeg ikke fant belegg for apeminnet mitt.

Men så ser jeg mer på nettet og finner ryktet om telepatisk spredning av lærdom til andre øyer. Et annet sted skrives det om the 100th ape-effect og miljøet. Forfatteren snakker om et tipping point: Når mange nok gjør noe, mener noe, tenker noe – går det fra noen, til alle på svært kort tid. Enten det gjelder miljø, humanisme, kommunisme eller nazisme.

Så det var ingen original tanke fra min side, antagelig er det så mange som tenker den nå at den rakk helt frem til mitt isolerte sinn. Men desto bedre, må jeg nesten tenke.