Slik ble del 1 avsluttet i forrige uke:

24.11. kl. 11.08. Formen er igjen sjaber, kvalm og rapete og slapp i dag. Men mindre øm i magen, så det kan man jo juble for, om man orker å heve armen og stemmen. Prøver å forandre på kostholdet. En og en halv daddel i stedet for en sjokoladebit. Like mye sukker i, men greit nok, 69 gram sukker...

Dagbokblad: Mitt bidrag i tidsskriftet Bøygen

21.5. kl. 10.38. 2022. 60 år og det haster. Det meste haster i den alderen bortsett fra en ting:

8. 9. Kl. 11.13. Stod og lagde middag mens jeg leste med ørene i Haruki Murakamis What I talk about when I talk about running. Via den engelske oppleseren sa Murakami at det viktigste for en forfatter var:

27.10. kl. 10. 23. I et irritert, ja, dårlig, ja, skremt humør, sitter jeg på en høy krakk og ser ut av et vindu ikke langt fra jernbanestasjonen i Hesa. Americanon så ikke bra ut, dessuten røk den ikke og da jeg tok en slurk var den lunka og smakte utvannet, hva skal de med kaffemaskin da? Jeg slet...

Så på fotos av de mannlige redaktørene i Tiden. Følte meg ganske sikker på at de ville gå for Fugletrekk, noe annet føltes i et kort sekund som ET UNDER. Men bilde nummer fire var av en kvinne, og over stod det ikke bare redaktør, men manusredaktør. Og hun kunne jeg ikke gå god for. Hun så forsiktig...

Oslo, 13.11. kl. 16. 35. Oslo, 13.11. kl. 16. 35.

Vi var var alt kommet godt i gang. Det var andre halvdel av skoleåret. Læreren, Jamsid, stod der og smilte tilfreds over oss som hang der med vårt på veggen. Jeg var ikke en del av oss, kom rett fra Arendal og Trine. Da åpnet døren seg fra maleskolen vegg i vegg.

Det kom en ny verden til byen, den kom med nye ansikter på trærne, den kom med friskhet i luften, den frøs luktene skarpere i kantene, så de ble mer avgrensede og i seg selv – en ny verden og den het HØST, og jeg gikk gjennom den og de nye luktene under trærne i Sofienbergparken og til draget...